Et hav for barnas skaperkraft


Av Mette Kaaby

Hvilke muligheter ligger det i å komponere musikk for og med barn? Stiftelsen Veslefrikk søker nye veier, og har laget en interaktiv lydinstallasjon for og med barn fra de helt små til ca. 12 år. Prosjektet håper de skal bli en gjenganger på festivaler og scener rundt om i Norge.

Å være barn er å gjøre uendelig mange ting for første gang. De lærer ved å etterligne, eksperimentere, forandre og sette sammen på ny. Underveis skapes mening og sammenheng. Gøyest blir det når oppdagelsene kan skje med nysgjerrighet og lekende glede sammen med andre. Denne skaperkraften, kreativiteten og evnen til samhandling hos barna er grunnpilarene i utviklingen av Havlyd, Veslefrikks nye komposisjonsprosjekt for og med barn. Havlyd fikk sin første fremføring under Miniøyas jul i Oslo i desember 2018.

I Havlyd er barna medskapere av et stort lydrom, der den visuelle dekoren og det hørbare assosieres til dypet av havet og det mystiske livet som foregår der. Hele rommet blir en sanselig opplevelse relatert til havet. Et undersjøisk fantasilandskap, med fargerik, dunkel belysning og små høyttalere overalt. Nervøse fisker, tarehauger og glitrende og blinkende tekstiler skaper et undersjøisk landskap. Detaljer i det musikalske uttrykket endrer seg hele tiden etter hvert som barna spiller inn sine egne lyder og projiserer dem ut i fellesrommet der de blander seg med de andre klangene. Det visuelle havet vokser frem etterhvert som barna henger opp fisk og sjødyr de har fargelagt og klippet ut i de lange trådene fra taket.

Hovedlydene i rommet kan beskrives som lange lydflater, lyse og svale, med dype elektronisk bearbeidede dronebølger og rislende metalliske klanger som plutselig drysser ned fra en høyttaler i taket. Fraværet av puls gir en atmosfære av tomhet, vektløshet og glideflukt. Gjemt inne i de mange haugene av tang og tare finnes enda flere høyttalere. Det spraker, knirker, knakker og pustes i hver høyttaler. Høyttalerne er mange og hver av dem er dedikert én lyd. De blir tydelige lydpunkter i rommet. Vekslende lyder fra hver høyttaler bidrar til at man ønsker å gå rundt i rommet å lytte, bøye hodet inn i tarehaugene, vente, og lete etter nye lyder igjen.

Den atmosfæriske stemningen setter barna og foreldrene i modus av langsomhet, og inviterer til å lytte mens de betrakter fiskene, lyset og skyggene.

Det pedagogiske trekket er å invitere barna til å skape egne klanger, som så sendes til en ukjent høyttaler i havrommet. På en egen avsats opp under taket sitter lydmesteren. Barna inviteres opp og lydmesteren hjelper dem med å spille inn klanger og rytmer. Barna velger selv sitt instrument fra et brett med alt fra digre frøbelger, bjeller, cymbaler og slagverkinstrumenter i tre og metall. Etterpå går de ned i dypet i havet, og prøver å finne igjen sin egen lyd i én av de mange høyttalerne på havbunnen. De må lytte nøye, og de må huske hva de har gjort og klare å gjenkjenne klangen de selv har laget. For de aller minste er nok dette utfordrende, men fra 5 år og oppover er dette ganske greit. Gleden ved å finne igjen sin egen lyd er stor.

Stemningen i rommet er rolig og åpen. Man kan se at både voksne og barna har bremset opp farten der de går langsomt og undersøkende rundt i rommet. Det visuelle og det sosiale har lett for å komme i fokus og støy og uro gjør aktiv lytting vanskelig. For å komme i bra lyttemodus og åpne sansene, har utviklerne av Havlyd lagt inn forberedende aktiviteter.

Veien inn til det imaginære lydhavet går via en lang, lydbelagt korridor opplyst av blå lyslenker på gulvet, og inn til et stille forberedelsesrom. I dette rommet er alt lyst og på bordene sitter voksne og barn fordypet rundt sjablonger av fisker og blekkspruter, fargeblyanter og sakser. Stemningen er rolig – tegnerolig. De minste fargelegger, og det gjør også de voksne. Praten går om livet i havet og stemningen er konsentrert. Aktivitetene fungerer samlende og senker pulsen til både voksne og ban og forbereder dem til å gå inn i en aktivt lyttende og skapende situasjon.

Hva synes barna om Havlyd?

Julie på 5 år har fargelagt og klippet ut fisker sammen med lillebror, mor og far. Hun og familien har reist fra Fredrikstad denne dagen for å være med på Miniøyas Jul. Det har vært hektisk til nå, og det ser ut til at hele familien liker å roe ned. Julie blir min første opplevelsesguide. Hun fyker rundt i Havrommet, nysgjerrig på alt hun hører og ser.  Begeistret lager hun lyd oppe hos lydmesteren. Hun blir et øyeblikk usikker når hun ikke finner igjen lyden sin nede i havbunnen. Men alt går bra, og en av de voksne veilederne gir henne et hint og hun finner endelig høyttaleren med sin egen lyd. Stor jubel.

Jeg møter også Severin-Juhl. Han er 10 år og er her med mor og far fordi storesøster skal spille musikk i en kvartett et annet sted på huset. Severin-Juhl spiller fiolin. Det har han gjort i 6 år, og han går på en musikkskole. Vi går sammen inn i Havet.

 

  • For meg så svever musikken. Er liksom under vann der alt flyter forbi. Og vi liksom chiller’n og griller’n.

 

Severin-Juhl er blant de eldste i rommet. Jeg spør om han synes dette er barnslig. Han sier: «Kanskje litt, men det er ok.» Severin-Juhl har fargelagt fisker, men gidder ikke ta dem med inn for å henge dem opp.

Faren til Julie sier de har reist fra Fredrikstad og inn til Oslo ens ærend for å oppleve Miniøyas jul og Havlyd. Han synes det er en glimrende anledning til å gjøre noe sammen, hele familien. En hel dag med felles opplevelser for barna i ulike aldre.

 

  • Er det rare lyder?

 

    • Nei ikke for barna, men kanskje mest for de voksne. Barna er åpne for det nye. De er jo vant med det. Det er nok mest vi voksne som opplever det uvant.

 

  • Hvordan fungerer Havrommet for de små barna?

 

  • Minsten på 3 år er kanskje ikke så bevisst det han hører, men atmosfæren er viktig. Barna påvirkes mest av de voksnes reaksjoner. Om blir de oppmerksomme på lydene, så blir barna også mer fokuserte.

Severin-Juhl synes musikken er avslappende og litt utenomjordisk. Og lyssettingen i rommet er også utenomjordisk og gir en svevende stemning. Jeg spør om «Havet» er musikk eller lyd?

 

  • Jeg opplever at musikk og lyd er sammen. Både musikk og lyd, om du skjønner?
  • Hva liker du selv av musikk?
  • Jeg liker det jeg spiller på fiolin. Saint-Saëns’  Danse Bacchanale, og Paganisis Cantabile. Jeg liker å spille fort på fiolin.

 

Vi går opp på mezzaninen der lydmesteren står. Severin-Juhl plukker fram en lang afrikansk frøbelg. Han er forsiktig og følsom når han rister den. Severin-Juhl er en fyr som hører mye på musikk, både klassisk og popmusikk. Men han ser ikke på seg selv som noen låtskriver eller komponist. Han ler litt når han tenker på det.

Faren, Simon-Peter, liker godt å være her:

  • Tegnerommet forbereder barna på en annen temperatur. De roer seg ned gjennom fargeleggingen og går inn i temaet – havet – og situasjonen inviterer til å snakke sammen, og å selv uttrykke seg. Jeg liker det.  

Han liker også at rommet er etablert som et akvarium eller et havrom, med barnas egne fisker og at de er medkomponister i lydrommet.

 

  • Havlyd gir muligheter for at barn i alle aldre og voksne kan delta. Det gir dem valgfrihet i å forme verket, upåvirket av føringer fra dem som har laget prosjektet. Deres bidrag blander seg med de andres, og de opplever umiddelbart hvordan de påvirker helheten.

 

Prosjektlederne i Veslefrikk håper at barna sitter igjen med mestringsfølelse og følelsen av å bidra til noe som ligger i og utenfor dem selv:

 

  • Vi tror at når barn og unge får uttrykke seg, så vil det gagne dem og selvfølelsen for fremtiden. Vi vil at alle skal få erfare sin egen skaperkraft.

 

Mette Kaaby