På siden “Hvem eier musikken?” så vi at alle kan bestemme over åndsverk som de har laget selv. For å forstå hva vi har lov til å gjøre med andres musikk går vi gjennom noen hovedpunkter om hvordan opphavsrett fungerer. Her brukes musikk som eksempel, men husk at opphavsretten også gjelder andre typer åndsverk.
hva har vi lov til

To type rettigheter

Opphavsretten gjelder fra det øyeblikk musikken er laget og gir opphaveren rett til å bestemme over musikken sin. Vi kan dele det i to typer rettigheter:

IDEELLE RETTIGHETER handler om hvem som har laget musikken. Loven sier

  • at man skal føre opp navnet til den som har laget musikken
  • at musikken må brukes på en respektfull måte

Som hovedregel har opphaveren de ideelle rettighetene uansett, også hvis noen andre har betalt for å få musikken laget.

ØKONOMISKE RETTIGHETER handler om hvem som kan tjene penger på musikken. Loven sier at man ikke kan ta fra opphaveren muligheten til å tjene penger på musikken. Derfor bestemmer opphaveren både hvordan andre skal få mulighet til å høre musikken og om vi har rett til å dele eller kopiere den.

Vi kan f.eks. ikke legge musikk og sangtekster på Internett hvis ikke opphaveren har bestemt at det er greit. Hvis vi vil bruke musikk til en video som skal legges på YouTube, så får andre tilgang til musikken via videoen. Altså må vi vite om at det er greit for opphaveren.

De fleste komponister og tekstforfattere velger å la et forlag ta vare på disse rettighetene for dem. Da passer forlaget på at ikke opphavsretten blir brutt.

IDEELLE RETTIGHETER handler om hvem som har laget musikken og tilhører alltid opphaveren.

 

ØKONOMISKE RETTIGHETER handler om hvem som kan tjene penger på musikken. Økonomiske rettigheter kan selges eller videreføres til andre enn opphaveren.

Lisenser sier hva du har lov til

Noen ganger vil opphaveren gjerne at musikken skal bli brukt, også uten betaling. Da kan man bruke Creative Commons. Dette er merker som henviser til bestemmelser om hva man har lov til å gjøre med åndsverket. Det kalles lisenser.

CC-lisens

Denne lisensen betyr at du kan bruke, dele og til og med endre åndsverket. Men du må huske å oppgi navn på den som har opphavsretten og si fra om du har endret originalen.

Med bokstaver ser den slik ut: CC BY 4.0

  • CC står for Creative Commons.
  • 4.0 betyr at dette er versjon 4 av lisensen.
  • BY betyr at vi må navngi opphaveren og si fra hvis vi har endret originalen.
  • Så kan man legge til flere bokstaver:
    • NC betyr at man ikke kan tjene penger på å bruke åndsverket.
    • SA betyr at hvis man deler åndsverket videre så må man gjøre det med samme lisens som den opprinnelige.
    • ND betyr at man ikke kan forandre noe.
  • Disse bokstavkombinasjonene kan man sette sammen for å lage en lisens som passer.

Lisenser sier hva du har lov til å gjøre med musikken.

Creative Commons er et sett med lisenser som kan tilpasses hva opphaveren ønsker skal være lov å gjøre med musikken.

Jeg finner ingen lisens?

Hvis vi ikke finner en lisens som sier hva vi kan gjøre, så er saken egentlig helt klar:

Da er musikken beskyttet i følge lov om opphavsrett til åndsverk.

Det innebærer som hovedregel at man må ha tillatelse for å bruke eller dele den. Det finnes noen unntak som du kan lese om nedenfor.

Hva hvis man er usikker? Det er så enkelt som at hvis ikke opphaveren har sagt tydelig i fra at det greit, så må man be om tillatelse.

Lovdata kan du lese hele loven om opphavsrett til åndsverk.

Lov om opphavsrett til åndsverk gjelder hvis ikke opphaveren har gitt en klar og tydelig tillatelse.

Vi må være sikre før vi bruker musikk, bilder og andre åndsverk.

Verd å merke seg

Om privat deling:
Vi har lov til å dele musikk med familie og nære venner.

Om undervisning:
I skolen kan det være lovlig å bruke åndsverk i undervisningen når kommunen har avtaler der de betaler for bruken. Når elever skal bruke musikk eller andre åndsverk kan det likevel være lurt å tenke at opphavsretten gjelder som vanlig også i skolen. Da lærer elevene hva som er lov og man slipper å ta stilling til situasjoner som er i «grenseland». Skolen kan få mer informasjon om dette fra DelRett.no.

Om vernetiden:
Som regel vil vi kunne bruke åndsverk fritt når det har gått 70 år etter opphaverens død. Edvard Grieg døde f.eks. i 1907 og komposisjonene hans kan derfor brukes av alle. Men husk at en komposisjon og innspilling av den er to forskjellige åndsverk. Hvis vi vil bruke en innspilling må vi derfor tenke på opphavsretten, selv om komponisten har vært død i mer enn 70 år.

Om sitater:
Noen tror at den såkalte “sitatretten” gir anledning til å bruke andres åndsverk. Her er det mange misforståelser. Du kan lese mer om dette på DelRett.no.

I tillegg finnes det en del “rykter”, som for eksempel:

  • «…man kan bruke hva man vil hvis man oppgir hvem som har laget det» – det er feil.
  • «…man kan bruke et visst antall sekunder av et musikkstykke uten å be om lov» – det er også feil.
  • «…opphavsretten gjelder ikke uten ©-merket» – det stemmer heller ikke. ©-merket er bare en påminnelse, men opphavsretten gjelder uansett.
Det finnes unntak for deling mellom familie og nære venner, – og i forbindelse med vernetid og sitater.

Dessverre finnes det også mange feilaktige rykter om unntak.

DelRett.no gir informasjon om hva vi har lov til i undervisningen og hele åndsverksloven kan leses på www.lovdata.no.

Hvem eier musikken? Les mer:

hvem eier musikken

Informasjonen er laget med støtte fra NOPA og Norsk komponistforening. Dette er to organisasjoner som arbeider for rettighetene til norske komponister og tekstforfattere. På den måten sørger de for at vi får oppleve enda mer flott musikk!