Om å skape tilstedeværelse, magi og mestring for elevene


Av Randi Johannessen

Randi Johannesen har jobbet som medialærer i folkehøgskolen, med fokus på lyd og bilde. Siden 1995 har hun vært allmennlærer og timelærer i musikk i grunnskolen, hvorav de fire siste årene på 5. – 7.trinn.

Randi har deltatt på ulike kurs i regi av Bit20 og er inspirert til å skape lydkomposisjon sammen med barn. Når hun gjør det har hun fullt fokus på å skape tilstedeværelse, magi og mestring for elevene.

Denne metoden kan brukes på 1. – 10. trinn. Antallet elever som lager lydkomposisjon varierer fra 10 til 30 elever i en gruppe.

Randi Johannesen

Skolens navn:

Kinsarvik skule

Klasse: 6. trinn

Antall elever: 10

Fag:

Musikk; en time i uken før og etter jul i totalt åtte uker. I tillegg en dag i lydstudio og en ettermiddag til konsert.

Forutsetninger:

I 5. klasse har elevene lyd og bilde som tema og de får kjennskap til Veslefrikkmetoden. Alle gleder seg derfor til å lage sin egen lydkomposisjon i 6. klasse. Verket fremføres på den lokale julekonserten samme år.

FAGLIG OPPLEGG

Målet er at elevene skal forstå hva det vil si å komponere. Det settes derfor av en del tid til å motivere og forberede elevene godt. Dette er et viktig forarbeidet slik at elevene skal føle «eierskap» til egne lyder før de starter med selve komponeringen. Her lærer de å lytte gjennom egne sanseopplevelser. Barn og unge er utrolig fantasifulle og lite redde for å høre nye lyder og skape nye assosiasjoner.

MOTIVERE

1: Lag et felles tankekart på tavla, hvor lærer utfører en felles oppsummering i plenum.

2: Elevstyrt arbeid: grupper på 3-4 elever utfordres til å lag skulpturer med kroppen som verktøy (en er leder + 2-3 er leirklumper). De får tre minutter på hver bestilling: Lag en gul farge…., en stol…, vind…, flystyrt…, flukt…, kjærlighet… Det skal være en god blanding av abstrakte og konkrete begreper/ord.

3: La elevene gå ut, rundt skolen, i nærmiljøet og lytte etter lyder; først individuelt, deretter i grupper. De kan gjerne ta opp lyden på Ipad!

4: Diskusjon i plenum hvor lærer stiller spørsmål som; hvilke lyder er sterke, svake, klare, uklare, fine, stygge, avslappende , stressende…?

ØVE PÅ Å LYTTE

A: Valg av instrument foregår ved at lærer viser og demonstrerer hvordan de ulike instrumentene virker. (Plasser eleven i en hestesko rundt.) Noen velger også piano, slagverk og andre instrumenter som de spiller fra før. Bruk kun akustiske instrumenter slik at den enkelte elev får nærhet til sitt instrument og til sin lyd. Del inn i grupper ut fra instrument-typer. Lydene kan være uforutsigbare og spontane i denne første fasen.

B: Læreren introduserer direksjon med enkle ord som sterk og høy lyd, midt i mellom-lyd og stille-lyd. Det brukes også tid på å lære de ulike symbolene som dirigenten skal benytte; Peker med åpen håndflate når de skal spille, lukket hånd når de skal slutte. Viktig å møte blikket til alle i orkesteret og at alle får følelsen av å være viktig! I denne fasen eksperimenteres det med ulike lyder; en gul farge, glad eller redd lyd.

C: Gruppearbeid der alle skal lage en lyd til et felles tema. Det brukes aldri noter i denne fasen, men elevene leker med å lytte til de abstrakte og ukjente lydene.

D: Felles framføring av hver enkelt gruppes lyd, som dirigenten dirigerer med de begrepene som ble presentert i punkt B. Hvis det f.eks. er en gul lyd de har laget, skal de andre uttrykke hva de hører som er gult. Lydene er hele tiden i bevegelse, styrt av dirigenten. I denne fasen er det ingenting som er statisk, alt og ingenting kan brukes av det de lager.

VESLEFRIKKMETODEN

VALG AV TEMA

Når temaet for en konkret komposisjon er valgt, deles elevene inn i grupper som skal lage forslag til lyder som kan passe til temaet.

EKSPERIMENTERE

Hver gruppe framfører sin lyd, mens lærer styrer framføringen som i punkt B. Elevene får tilbakemelding, både fra de andre i elevene og fra lærer.

SKISSERE FORM

Elevene lærer å bruke faste tegn, en slags grafisk notasjon og åpningsdel, hoveddel og avslutning lages i fellesskap.

KOMPONERE

Det jobbes videre med å skape stigning, stillhet og bevegelse. Fokuset blir å få fram en stemning som alle liker.

ØVE

FREMFØRE

Det er en stor fordel at prosjektet har en konkret framføring som mål. I dette tilfellet har det vært julekonsert, innspilling i lydstudio, musikkfest og ikke minst det å sende inn bidraget til Veslefrikkprisen!

ERFARINGER OG TIPS TIL ANDRE

  • Det er viktig å bruke tid på å trene elevene i å sitte i et orkester og lære dem å vente på tur. Lag tydelige regler for når de får lage lyd på sitt instrument.
  • Dirigenten kan være en elev, men de beste erfaringene innebærer at læreren dirigerer selv. Alle må vite og forstå dirigentens tegn.
  • Gi elevene ansvar for å lage sin egen lyd. Bruk lydene og gi seriøs tilbakemelding.
  • Gruppearbeidet er, nesten uten unntak, den morsomste fasen for elevene. Svært ofte er det elever som ikke føler nok mestring i basisfagene som blir ledende og sentrale aktører i arbeidet fram mot en fremføring.
  • Det er svært motiverende for elevene at de får spille inn sitt bidrag i lydstudio.

Prosesser som er beskrevet over skaper mye latter og sterke opplevelser i øyeblikket. Da er det fint å oppleve elever som blomster når de mestrer noe nytt! Det er magisk å se elevene pyntet og klare for å framføre sin komposisjon og rørende å se hvor høytidsstemte og fokuserte de var på konserten, forteller en glad og fornøyd musikklærer. I år sender Randi inn nye elev-komposisjoner til Veslefrikkprisen.

Eg ser ikkje på musikk som berre musikk lenger.
Det er som eit eventyr.

– Elev på 6. trinn ved Kinsarvik skule