Teksten var prikken over i’en


Av Siv Kristin Palm

Siv Kristin jobber til daglig i Moss kulturskole. Der underviser hun i tverrfløyte, har rytmikkinspirerte grupper og musikkbarnehage. Hun har også dirigert Moss skolemusikkorps i flere år. Enkelte år jobber hun også som musikklærer i grunnskolen og skoleåret 2016/17 jobbet hun med 6. trinn på Bytårnet skole.

Skolens navn:

Bytårnet skole

Klasse: 6. trinn

Antall elever: 25

Organisering: 

Klassen har hatt 2 x 45 minutter musikkundervisning i uken. Da har vi enten vært i klasserommet eller på musikkrommet. Den ene timen i uken musikkrommet var opptatt, hadde vi «pultbasert» undervisning. En av kontaktlærerne var alltid til stede, så undervisningen ble effektiv. Jeg hadde satt av ti uker til Veslefrikk, så da vi møttes etter juleferien begynte vi rett på komponeringen. Vi jobbet stort sett hele klassen, bortsett fra de to siste ukene da jeg delte opp i grupper for å finpusse på komposisjonen. Det gjorde jeg slik at alle skulle føle at de hadde kommet med et bidrag.

Forutsetninger: 

Elevene hadde ikke komponert musikk før, så vi brukte de første ukene på å utforske muligheter. Før jul ble elevene introdusert for blokkfløyte og fikk dermed noe kunnskap om noter og musikkteori.

FAGLIG OPPLEGG

Jeg tok utgangspunkt i Veslefrikkmetoden, for jeg synes den var ryddig og fin for meg som lærer å følge. Jeg viste barna ulike youtubeklipp for at de skulle høre ulike former for musikk og komposisjoner. Vi så også på fjorårets Veslefrikk vinner, og det ble de veldig inspirert av. Da fikk de en liten idé til hva de selv kunne lage.

De tok blant annet opp lyder i nærmiljøet og ble nysgjerrige på hvilke lyder man for eksempel kan høre i en «stille»skolegård. Deretter lagde vi enkle komposisjoner med body percussion, prøvde oss etter hvert på Orffi-instrumenter, rytmeinstrumenter, kjøkkenredskaper brukt som instrumenter og til slutt melodiske instrumenter.

VESLEFRIKKMETODEN

VALG AV TEMA

Den aller første timen hadde vi idémyldring rundt tema. Alle elevene måtte komme med et forslag. Dette jobbet de litt videre med sammen med sin kontaktlærer, og da jeg kom tilbake et par dager senere hadde de laget et fint tankekart hvor temaet sto i midten, og alt det kunne inneholde sto rundt.

EKSPERIMENTERE

Siden klassen ikke hadde komponert noe før, visste de heller ikke hva de ønsket å lage. Det var mye de måtte bli kjent med, og jeg måtte ta noen valg på hvilke instrumenter vi skulle gå igjennom. Jeg startet med å vise de mulighetene de hadde med bodypercussion. Dette synes de var gøy å prøve, men det ble ikke prioritert i komposisjonen. Uken etter hadde alle tatt med seg et redskap fra kjøkkenet sitt, og jeg lagde grupper hvor de skulle lage en rytmekomposisjon. Dette brukte vi et par timer på, og klassen kom frem til mange morsomme rytmiske ideer. Det ble også noe de ville bruke videre i komposisjonen. Så gikk vi over på å utforske de rytmiske Orff-instrumentene. Var det noe der de likte lyden av og kunne bruke videre? Og til slutt fikk de prøve xylofoner og metallofoner. Det likte de veldig godt, og det ble en ganske stor del av komposisjonen på et senere tidspunkt.

Det er to i klassen som spiller instrumenter fra før, og elevene ville gjerne ha disse med. Vi brukte også tid på å ta opp lyder i nærmiljøet. Da gikk de rundt i små grupper, og vi spilte av lydene for hverandre etterpå. Dette ville de ikke bruke i komposisjonen sin videre.

Da vi hadde valgt ut instrumentene og elevene hadde fått prøvd dem ut, opplevde jeg at de mistet liff av piffen. Verken jeg eller elevene kunne helt se hvor dette skulle ende. Det var mange løse tråder og ingenting som knøt disse sammen.

SKISSERE FORM

Klassen var veldig tydelig på at de ville ha med tekst, så vi begynte litt i en musikktime med det. De jobbet så videre med teksten i norsktimene, og resultatet ble en rørende tekst om «Verden og oss» – en tekst som handler om der vi bor, vennskap og mennesker på flukt. Tre vers og refreng lagde de, og alt skulle med i komposisjonen. Jeg rytmiserte første vers og refreng, og vi brukte en time i fellesskap på å lage melodien. Jeg lot alle i klassen komme med forslag og sammen fant vi ut av det. Jeg skrev ned komposisjonen på noter (for min egen del) og spilte den inn slik at de kunne få øvd på den hjemme. Rytmen og lengden i 2. og 3. vers var ikke lik som i første vers, og noen av gutta i klassen lurte på om de kunne få rappe den. Det synes resten av klassen var en god idé, og komposisjonen begynte å få en form – og vi begynte å få veldig dårlig tid for å få komposisjonen ferdig.

KOMPONERE/ØVE

Siden tiden gikk og vi nærmet oss fristen for innlevering, bestemte jeg meg for å dele klassen inn i grupper. Elevene og jeg fant i fellesskap ut hvilke grupper som skulle dannes, og det var følgende;

  • intro/outro: xylofon og klokkespill
  • sanggruppe
  • akkordgruppe: de to som spilte instrumenter fra før – de fant akkorder som de synes passet til melodien og øvde inn melodi og besifring.
  • rappegruppe
  • rytmegruppe: kopper og trommer

Da alle delene var på plass, begynte vi å øve.

FREMFØRE

Vi brukte en del tid på å sette sammen delene og finne ut av hva som skulle være hvor. Men da elevene til slutt ble enige, gjorde vi et opptak og sendte bidraget inn til Veslefrikk. I etterkant ble låta fremført for foreldre, søsken og rektor på et foreldremøte.

ERFARINGER OG TIPS TIL ANDRE

Dette med Veslefrikk kom litt brått på meg, for jeg jobber ikke mye i skolen og tenkte ikke på at dette kunne være en fin og motiverende ting å være med på før det nærmet seg jul. Skal jeg være med på dette igjen vil jeg nok legge opp undervisningen annerledes, slik at elevene har noen forkunnskaper når vi skal begynne med komponeringsprosessen (jobber med komposisjonsbegrepet, lager lydkulisser eller lignende tidligere i semesteret). Også notasjon vil jeg jobbe med, for det gjorde elevene veldig lite av denne gangen. Det hadde vi rett og slett ikke tid til. Denne gangen ble det slik at jeg filmet ideene deres, og de fikk se det senere. Det funket etter formålet, men elevene fikk ingen ideer om hvordan man selv kan notere ned musikk (på andre måter enn noter).

Jeg snakket med klassen i etterkant av prosjektet, for jeg var nysgjerrig på hvorfor de synes teksten var så viktig. Svarene jeg da fikk var «at det var lettere å finne på en melodi når de hadde tekst», eller «at teksten ble prikken over i’en» eller «at det blir mer fengende med tekst».

Gleder
For meg som lærer ga dette prosjektet mange gleder. Det var fint å være med barna på en reise gjennom et helt ukjent landskap. Den første reaksjonen til mange av elevene var at dette ikke lot seg gjennomføre. De trodde ikke de klarte å få til noen ting, og det oppsto frustrasjoner underveis. Men da de til slutt sto foran foreldrene sine og presenterte den ferdige låte, og samtidig fikk overrakt finalistdiplom fra Veslefrikkprisen av rektor, var det ikke ett av barna som sto med bøyd hode og så i bakken. Alle var stolte over det de hadde fått til. Og som musikklærer må jeg si at det var et stort øyeblikk for meg å være vitne til. Det å sammen ha fått til noe som klasse tror jeg har gitt elevene selvtillit utover akkurat dette prosjektet.

Mitt beste råd til andre lærere må være å sette av nok tid
og å forberede elevene sine ordentlig.

Man bør ikke være redd for å la elevene bli
frustrerte underveis i prosessen,
for ofte ender det med noe godt.