Åtte gode tips til forarbeid


Å komponere i gruppe innebærer et intenst samarbeid der man stiller med et åpent sinn. I tillegg er det veldig nyttig med refleksjoner som legger grunnlaget for en skapende prosess. Her er åtte erfaringsbaserte tips til godt forarbeid.

Det er IKKE tanken at man må gjøre alt som er beskrevet i denne artikkelen, men dette er verktøy til bruk ved behov. Læreren velger ut hva som er relevant.

Snakk opp prosjektetsnakke opp prosjektet

Dette handler om å skape positive forventninger til prosjektet. Vis elevene at du tror på at de kan lage noe fint, at de kan samarbeide godt, at de er kreative og at publikum kommer til å sette pris på det de lager.

Noen ganger kan vi sette et mål: Vi skal lage så uttrykksfull musikk at blir berørt på en eller annen måte. (Funker best med foreldre som publikum – de er ofte lettrørte.)

Hva er lyd?

Dette er et spennende tema som lett kan sette komponeringen i en tverrfaglig sammenheng og dermed engasjere flere kolleger på skolen. Gjør eksperimenter knyttet til resonnanskasse, lydbølger etc.

  • Hva er en resonnansekasse? Spill på en gitarstreng spent opp mellom to rytmepinner en annen som sitter på en gitar. Hvorfor blir det mindre lyd på den som er spent opp  mellom to rytmepinner? Hva skjer hvis man plasserer rytmepinnene tett på kassen til en gitar? Kan andre ting brukes som resonnanskasse? (Prøv på gulvet, vinduet, to elever m.m.)
  • Bruk en mekanisk spilledåse, en stemmegaffel e.l. til å undersøke hvordan lyd forplanter seg i ulike materialer. (Ekstra moro er det å plassere en spilledåse på pannen til elevene…)
  • Har dere et par store trommer? (Eller kan dere låne en basstromme fra korpset?) Plasser noen bittesmå papirbiter på trommeskinnet. Lag en kraftig lyd med en annen tromme en meter unna og se hvordan papirbitene danser. Lydtrykket fra tromma dere spiller på får det andre trommeskinnet til å vibrere slik at papirbitene danser. Hvorfor?
  • Et liknende eksperiment kan gjøres ved å lage lyder (f.eks. synge) samtidig som man holder høyre pedal nede på et piano. Hvorfor «synger» pianostrengene med?
  • Test ut etterklang / romklang i ulike rom på skolen. Hvorfor er det lengre klang i noen rom?

Samle på lydkilder

Man kan lage lyd med alt, men noen ting lager mer spennende lyd enn andre. Gå på lydjakt! Ta med litt forskjellige redskaper til å spille med, f.eks. en myk kølle, en hard kølle og en triangelpinne av metall. (Det går også greit å bare bruke harde og myke deler av hånda.)

Det kan være utrolig fine lyder i enkelte bøtter, kjeler, bokhyller, fjærer, metallgitter og annet «skrot» man måtte komme over. Kanskje elevene kan finne noe hjemme som ingen lenger bruker og som kan gis bort til skolen? Disse tingene kan bli verdifulle musikkinstrumenter i årevis fremover!

Hva er musikk?

Dette er fint å utforske med spørsmål som metode. Her er et konkret eksempel fra en 6. klasse:

Hva er musikk?

Elev: Musikk er rytme.
Lærer: Ja, fint! Men finnes det også musikk uten rytme?
Elev: Ja, noen ganger er det bare melodi.
Lærer: Supert! Kan det finnes musikk uten melodi?
Elev: Ja, i filmer er det noen ganger musikk som bare er skummel.
Elev: Musikk er lyd!
Lærer: Ja, det er sant. Men er all lyd musikk?
Elev: Nei…kanskje ikke?
Lærer: Så hva skal til for at lyd blir musikk?
Elev: Lydene må være satt sammen.
Lærer: Ja, det er sikkert et godt poeng! (Slipper en blyant, et ark og nøklene på gulvet.) Nå satte jeg sammen lyder, – var det musikk?
Elev: Ja, på en måte…
Lærer: OK. Er det så enkelt å være komponist?
Elev: Nei, du må liksom gjøre noe med det.
Lærer: OK, må jeg ville noe med lydene?
Elev: Ja!

Denne samtalen endte med at klassen skapte seg følgende «definisjon» av musikk:

Musikk er lyder satt sammen slik at de gir mening og skaper opplevelse…?

Spørsmålstegnet indikerer at elevene tenker at det kan finnes flere definisjoner av musikk.

Poenget er selvfølgelig ikke om denne definisjonen er riktig eller feil, men at elevene har hatt en refleksjon omkring hva musikk er.

Hva eksperimenterer en kunstner med?

Ta tak i musikk, bilder eller andre kunstverk og let etter hva som kan ha vært kunstnerens idé. Hva har hun/han forsøkt å få fram? Og hvordan? Dette kan handle om både uttrykk eller budskap og rene teknikker.

skrik av Munch

Skrik av Edvard Munch, Nasjonalmuseet.no, lisens: CC-BY-NC

Et eksempel er å vise fram et maleri og spørre: «Hvordan ser du at dette ikke er et fotografi?» Svarene kan gi grunnlag for nye spørsmål og refleksjoner. Ofte kan konklusjonene innebære at en kunstner eksperimenterer med:

  • Form
  • Farge (klang i musikken)
  • Tektur (overflate)
  • Komposisjon
  • Og eventuelt: Funksjon

Dette gjelder også i musikken. (Og for en oppfinner…?)

Selvsagt er det også spennende å reflektere over hvorfor kunstneren har eksperimentert på denne måten. Hva var hensikten?

Lytte til andre komponisters musikk

Det er nyttig å reflektere over hvordan andre komponister har laget musikk. Klikk her for to konkrete eksempler.

Leker for å øve samarbeid og oppmerksomhet

Det finnes en rekke leker som er glimrende for å øve samarbeid og oppmerksomhet i store grupper. Mange lærere kjenner slike leker. Gi oss «et lite vink» fra kontaktsiden eller i vår Facebookgruppe hvis du ønsker at vi skal komme tilbake til konkrete eksempler i et annet innlegg.

Å komponere musikk er som å lete med ørene

Vi er ofte flinke til å lete med øynene. Av tilsynelatende kaos kan vi finne strukturer og helheter som gir orden og en mening til opplevelsen. Slik kan vi også tenke i forhold til lyd og musikk. Her er en video som viser en konkret aktivitet knyttet til det:

Ta kontakt hvis du har flere tips til forarbeid!

Abonnér på nyhetsbrev fra Veslefrikk.

Vennligst kontroller at e-post adressen er stavet riktig.
* = obligatorisk felt