To lytteeksempler


Før, under eller etter et komposisjonsopplegg er det nyttig å høre andre komponisters musikk og reflektere litt rundt disse. Her kommer to eksempler og noen stikkord du kan bruke i undervisningen.

La oss først si at læreren bør vurdere hva som presenteres og hvordan. Elever og klasser er forskjellige, blant annet på bakgrunn av hvilke erfaringer de har fra før. Når det er sagt kan man lett gå i den fella å tro at moderne samtidsmusikk er vanskeligere å presentere enn den egenlig er. Vi oppfordrer og utfordrer deg som er lærer til å forsøke å utvide elevenes horisonter og åpenhet for nye impulser. De to musikkstykkene nedenfor kan være en start!

Månelandskap av Sigurd Berge

Her er et humoristisk musikkstykke av den norske komponisten Sigurd Berge (1929-2002). Musikken kan oppleves som et eksperiment med tonehøyde, og det er utrolig hvor mange stemninger Sigurd Berge får ut av dette.

La elevene finne en god sitte-/liggestilling. Ikke fortell om tittelen riktig enda, men la assosiasjonene flyte fritt mens elevene lytter til musikken. La elevene fortelle om assosiasjonene sine etterpå. Forbausende mange barn sier at de tenkte på verdensrommet, noe som er spennende med tanke på at komponisten kalte stykket for «Månelandskap». Reflekter sammen om hvordan de ulike assosiasjonene frembringes av musikken.

Bruk gjerne musikken som inspirasjon for å lage egen elektronisk musikk der de utforsker tonehøyde, f.eks. på iPad. Det finnes en rekke apper som kan lage liknende glidende bevegelser (glissandoer).

Vi har ikke funnet Månelandskap på noen av strømmetjenestene, men her er musikken hentet fra YouTube. (Det er ikke noe poeng å se videoen.):

Scratch av Rolf Wallin

I videoen nedenfor framfører slagverkensemblet SISU et musikkstykket der ballonger brukes som instrument. «Scratch» er laget av den norske komponisten Rolf Wallin (1957 – ). Det er ikke skrev med noter, men læres ved muntlig overlevering. Dette verket har også en betydelig visuell formidling.

Noen ganger (avhengig av elevene) kan det være greit å forberede elevene på at musikken er nokså annerledes enn det de hører på til daglig. Dette for å fjerne en barriere som gjør at noen «lukker ørene» når de opplever noe uvant som bryter med hvordan de identifiserer seg med musikk. Det er helt greit å oppleve at det er «rart», men poenget er å åpne sansene likevel for å utforske en ny opplevelse.

Etterpå kan det være spennende å spørre:

  • Hvor mange håpet at ballongen skulle sprekke?
  • Hvor mange håpet på at den ikke skulle sprekke?
  • Hva sier det om hvordan komponisten har klart å trekke oss inn i en opplevelse gjennom musikken?
  • Opptaket er fra et populært Idol-liknende TV-show på Sri Lanka. Hvorfor tror du man valgte denne musikken til et pauseinnslag på et Idol-show?

Etter det er det spennende å snakke med elevene om hvilke stemninger de opplevde og hva slags teknikker som ble brukt for å skape disse. Var det noen vakre partier? Noen stygge? Noen skumle? Denne samtalen tar utgangspunkt i elevenes opplevelser. Læreren kan bruke spørsmål som metode for å få fram ulike syn, opplevelser og refleksjoner.